torsdag 24. april 2008

Inger Hagerup

Vi ble delt inn i grupper på fire, hvor hver av gruppene fikk i oppgave å ta for seg en norsk lyriker. Lyrikeren vi hadde om var Inger Hagerup, som ble født 12. april 1905 og døde 6. februar 1985.
Hun var en norsk lyriker, som under krigstiden skrev kamplyrikk. Inspirasjonen fikk hun fra Arnulf Øverland som også var kamplyriker på denne tiden.
Vi presenterte to dikt av Inger Hagerup:



Mauren

Liten?
Jeg?
Langtifra.
Jeg er akkurat stor nok.
Fyller meg selv helt på langs og på tvers
fra øverst til nederst.
Er du større enn deg selv kanskje?




Aust vågøy:

De brente våre gårder.
De drepte våre menn.
La våre hjerter hamre
det om og om igjen.

La våre hjerter hugge
med harde, vonde slag.
De brente våre gårder.
De gjorde det i dag.

De brente våre gårder.
De drepte våre menn.
Bak hver som gikk i døden,
står tusener igjen.

Står tusen andre samlet
i steil og naken tross.
Å, døde kamerater,
de kuer aldri oss.


Av denne måten lærte jeg veldig godt vårt eget stoff, men følte ikke jeg lærte fult så mye om de andre lyrikerne. Jeg lærer best av å lese og skrive selv, mer enn å høre på foredrag.

onsdag 2. april 2008

Vi har fått i oppgave å skrive om et dikt vi liker, jeg valgte da "Du må ikke sove"skrevet av Arnulf Øverland i 1937. Jeg ble første gang presentert for dette diktet i en norsktime på ungdomskolen, det gjorde inntrykk på meg og var derfor det første diktet jeg tenkte på da jeg hørte om denne oppgaven. Her er et lite utdrag fra "Du må ikke sove":






Jeg våknet en natt av en underlig drøm,det var som en stemme talte til meg,fjern som en underjordisk strøm -og jeg reiste meg opp: Hva er det du vil meg?- Du må ikke sove! Du må ikke sove!Du må ikke tro, at du bare har drømt!


Igår ble jeg dømtI natt har de reist skafottet i gården.De henter meg klokken fem imorgen!


Hele kjelleren her er full.og alle kaserner har kjeller ved kjeller.Vi ligger og venter i stenkolde celler,vi ligger og råtner i mørke hull!


Vi vet ikke, hva vi ligger og venter,og hvem der kan bli den neste, de henter.Vi stønner, vi skriker - men kan dere høre?Kan dere absolutt ingenting gjøre?


Ingen får se oss.Ingen får vite, hva der skal skje oss.Ennu mer:Ingen kan tro, hva her daglig skjer!


Du mener, det kan ikke være sant,så onde kan ikke mennesker være.Der finnes da vel skikkelig folk iblant?Bror, du har ennu meget å lære!


Man sa: Du skal gi ditt liv, om det kreves.Og nu har vi gitt det - forgjeves, forgjeves!Verden har glemt oss! Vi er bedratt!Du må ikke sove mer i natt!




Dette diktet ble skrevet for å varsle folk og prøve å få dem til å åpne øynene for det som foregikk i Europa på den tiden. med Øverlands ord: "Europa brenner". Øverland ville få folk til å innse sannheten om det som foregikk med blant annet jødene,istedet for å sitte trygt i hjemmene sine å late som ingenting. Det er spsielt en setning jeg syns sier veldig mye om det Øverlamd ville få frem i dette diktet: "Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv."


Øverland har også fortalt i detalj hvordan han fikk idéen til "Du må ikke sove":

"Det var om våren 1936. Jeg bodde ved fjorden et lite stykke utenfor Oslo. En natt på morgensiden våknet jeg brått med den meningsløse idé at jeg ikke måtte sove. Den behersket mig så fullstendig, at det ikke falt mig inn, at jeg kunde bli liggende. Jeg sprang op og kledte på mig i en fart og gik ut i storstuen; den vendte rett ut mot fjorden. Det var så vidt begynt å lysne, hele østhimmelen var mørkt brannrød, meget sterkere enn vanlig.

Men denne ideen at jeg ikke måtte sove – hvor den nu kom fra og hvad den for øvrig kan ha betydd, den gav åpning for et undertrykt press av angst, noget den politiske situasjon i Europa gav god."

Jeg liker dette diktet veldig godt, spesielt fordi jeg har respekt for Øverland for å ha mot til å skrive dette diktet på en tid som da. Han ble senere også arrestert for å ha skrevet lignende dikt. En annen grunn er at budskapet i diktet også er veldig relevant per i dag også. Det at man ikke skal lukke øynene for alt det onde så lenge det ikke gjelder deg selv er noe alle bør lære at ikke er i orden. Jeg vil avslutte med å gjenta setning jeg nevnte ovenfor og håper alle vil ta den med seg videre:
Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv.